Klasseledelse i praksis – et eksempel fra Verdal kommune

I Verdal kommune satses det på svømme- og livredningsopplæringen. Elevene får opplæring hvert eneste skoleår, fra 1.- til og med 9.trinn, noe som utgjør rundt 150 timer. I tillegg til å gi elevene mange timer i vannet, jobbes det også systematisk med kvaliteten på undervisningen. Under kan du lese mer om hvordan lærerne blir oppfordret til å arbeide med ulike problemstillinger.

Vannskrekk

Informasjon til foreldre

Før 1.klassingene begynner med svømme- og livredningsopplæring får foreldrene informasjon om opplæringen. De bli oppfordret til å snakke positivt om det som skal skje, glede seg på barnets vegne og ikke å uttrykke bekymring. Svømmelæreren blir oppfordret til treffe elevene på skolen, før første time i bassenget, slik at de får en relasjon.

Første møte med bassenget

Når elevene først møter i bassenget skal svømmelæreren helst gi få og enkle regler – som «stå rolig og se på meg når jeg blåser i fløyta». Det anbefales å bruke en åpen tilnærming de første timene, uten å organisere annet enn å legge ut ulike leker som stimulerer til ulike aktiviteter.

Samtidig som elevene selv får leke, kan læreren følge med og identifisere hvem som er uten smil, stive og forsiktig i kroppsføringen. Den eller de elevene dette gjelder kan lærer oppmuntre til kjent lek fra land, med sine venner (kaste ball, bygge tårn, kjøre båt etc).

Det anbefales også at minst en lærer bør være fri til å oppsøke elevene og la de vise hva de kan.

Skap nysgjerrighet og entusiasme

Lærerne blir også anbefalt å bruke svømmebriller og noen spennende leker for å skape nysgjerrighet hos de mer forsiktige elevene. De kan for eksempel si «her er flere briller» og legge de på kanten, for deretter dykke litt selv og se på de interessante lekene så barnet ser det.

Når den utrygge eleven er klar for det tar han/hun gjerne initiativ til å prøve selv. Det er da viktig at læreren også oppmuntrer eleven til å prøve. Alle forsøk bør bli møtt med entusiasme, om det så er å kikke gjennom brillene over vann, eller om eleven våger å senke seg ned og se under vann.

Skap trygge rammer

For utrygge elever er det viktig at de samme rammene ligger der, om og om igjen, helt til eleven blir trygg på miljøet og tør å prøve. Det er ikke sikkert det er i dag at svømmebrillene blir tatt i bruk, men kanskje det skjer neste gang, om tilbudet fortsatt er der.

Gi ros og applauder nye rekorder

Lærerne blir også oppfordret til å sette stor verdi på det å klare nye rekorder. Ved slutten av timen kan de gjerne ha en oppsummering hvor de spør etter akkurat dette – «hvem klarte noe nytt i dag?». Det trenger ikke være de store tingene, men helt enkle som «i dag klarte jeg å svømme litt lengre under vann» eller «i dag hoppet jeg fra kanten». Ved å skryte av de nye personlige rekordene kan en bidra til at eleven føler annerkjennelse for at han/hun vågde noe nytt. Skryt kan også videreformidles til klassestyrer, som igjen kan gi både skryt og videreformidle til foreldre/foresatte.  

Det er viktig at lærerne er tydelige på at det er egne rekorder som applauderes. Egne rekorder er lettere å råde over, enn å sammenligne seg med andre. Dersom det er mange elever som ønsker å fortelle kan det være lurt å holde seg til to til tre per gang, og at en passer på å variere i hvem som får fortelle fra gang til gang.  

Mestringsorientering i vann
  • Fokus på egne rekorder
  • Bygg gode relasjoner. Gjør mest av det du vet eleven er god på, øv litt på nye utfordringer og gi tydelig tilbakemelding på fremgangen/rekorden.
  • Påpek spesifikt ny fremgang og hva den konkret er. For eksempel at eleven bevegde seg på nytt område i svømmehallen, deltok i ny lek, sprutet vann i ansikt, svømte ny lengde, dykket dypere, osv.
  • Forklar hvorfor dere øver på noe. Forklar sammenheng mellom nye ferdigheter eleven har oppnådd og alt det morsomme han/hun nå kan gjøre i vannet.
  • Unngå individuelle konkurranser
  • Varier mellom induktive og deduktive læringsmetoder. Eksempelvis: «Hvordan få til å puste lettest på crawlsvømming?». Elevene prøver ut. «Slik puster du lettest på crawlsvømming». Elevene blir fortalt stegene.

Tilpasset opplæring

Når læreren begynner å kjenne elevene og ferdighetene deres, oppfordres de til å lage graderte leker som alle kan være med i. De anbefales til ikke å bruke lang tid på å stille opp elevene på rekke og bruke deduktiv metode, slik at blir tydelig både for eleven selv og alle andre at han har dårligere ferdigheter. Å ta ut svake elever helt i starten, alene eller i egen gruppe, blir heller ikke anbefalt. I Verdal har de erfart at elevene lærer best sammen med andre, og derfor jobbes det ut i fra det.

Når elevene opptrer tryggere kan man dele i mindre grupper, i deler av timen, for å få enda bedre tilpasset opplæring til den enkelte og jobbe med både induktive og deduktive metoder.

Det å bli tatt ut i mindre gruppe for å øve på noe annet enn resten av klassen kan gjerne oppleves som noe skamfullt, og da gjerne spesielt for eldre elever. I Verdal bli lærerne derfor oppfordret til ikke å ta ut de med dårligst ferdighet først. De kan heller velge å ta ut de sosiale lederne og/eller de med best svømmeferdigheter. Ved å gi disse elevene opplæring først kan en kanskje avstigmatiser det å få tilpasset opplæring.

Kroppsfokus og mobbing

Erfaring med negativt kroppsfokus, som igjen fører til at enkelte kutter ut deltagelse, har ført til følgende tiltak i Verdal:

  • Bekleding: Badedrakt eller sportsbh med lårkort shorts/tights/badebukse for jenter. Lårkort shorts, badebukse for gutter
  • Nedsettende kommentarer om andre får konsekvenser, for eksempel møte med foreldre/skoleledelse. Dette er elevene klar over
  • Voksenpersoner tilstede i garderobene
  • Svømming over flere trinn. Blir ikke så brå overganger, med tanke på pubertet, og det blir mer naturlig å være sammen i denne settingen
  • Lærere som kjenner elevene er med og underviser i svømmetimene. Gode relasjoner = lettere å si fra
  • Burkini og omkledning før/etter andre er tillatt